Tanker

Jeg sto å pratet med en kollega på jobb i dag, der tok vi for oss hvordan ting var før. Hadde vi det egentlig bedre før, uten engang å vite det? Innser vi nå hvor heldige vi var?

Klarer du å huske hvordan det var å være liten unge? Det å gå i barnehagen, der tid, tanker, og meninger ikke fantes? Dagene var fylt med lek, latter og voksne folk som brydde seg om at du skulle ha det bra. Regnet hindret ikke oss i ha det gøy, når vi så en vanndam hoppet vi bare i den, vi hadde ingen bekymringer for hvordan livet ville bli, hva vi skulle jobbe som og hvordan vi skulle komme oss dit. De dagene ville jeg gjerne opplevd igjen.

Livet har blitt travlere, der tid, tanker og meninger har kommet for å ta over hverdagen vår. Vi er mer opptatt av tid for å rekke ting, hverdager fylt med tanker og meninger ovenfor hverandre. Vi har en jobb vi går til hver dag for å få tjent inn penger for å betale regninger, vi har en tidsramme for hvor lenge vi skal jobbe og til tider er mennesker ikke helt tilfreds med disse tidene, selvom flere dager kan være bedre enn andre. Helgene er nok de beste, der vi kan sove lenge, uten å ha på vekkeklokka og kan fargelegge dagene slik vi vil og uten å måtte føle seg presset av tiden.

På ungdomskolen klager elver på at dagene er lange, at de må gjøre lekser og mener vel at livet er bare kjedelig og at det finnes bedre ting å gjøre på dagen. Det å stå opp rundt klokken 8 er alt fortidlig og de kunne gjerne tenkt seg å sove lengre. Jeg skal si dere en ting, jeg har vært i den situasjonen der jeg syns at skolen var lang, fylt med kjedsomhet osv. I dag skal jeg være ærlig å si at det å ha tre kvarters time etterfulgt av masse pauser var faktisk ikke så ille. Det å sitte å følge med, lære og skrive ned var rett og slett ikke så verst.

I dag har jeg en jobb der jeg jobber fra 07:00 til 15:30 mandag til torsdag, mens på fredag er jeg heldig å slutter klokka 13:00. Selvom jeg er fornøyd med det jeg driver med, høres ikke skolen stressende ut lenger, den høres rett og slett ut som en god sang i hodet mitt og som jeg gjerne ville opplevd igjen – og kanskje hadde jeg gjort noe anderledes enn det jeg gjorde da jeg faktisk gikk på ungdomskolen?

0

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Copyright © Lene Sandberg Pettersen 2019 • All rights reserved.